Guide
Selbustrikk og Selbuvotter: Historie, mønster og tommelkile
Historien om Marit Guldsetbrua fra 1857, kunsten å strikke tommelkile og oppskriften på perfekte Selbuvotter.
Selbustrikk er en av de mest kjente norske tekstiltradisjonene. Med sin ikoniske åttekantede Selburose, intrikate border og perfekte anatomiske passform, er Selbuvotten elsket av strikkere over hele verden. Vottene er ikke bare vakre kunstverk — de er også gjennomtenkte bruksplagg bygget for å tåle ekte nordisk vintervær.
Historien om Marit Guldsetbrua (1857)
Fortellingen bygda selv holder i hevd er denne: vinteren 1857 kom den unge gjeterjenta Marit Guldsetbrua (senere gift Emstad, født 1841, altså 16 år gammel) til gudstjeneste i Selbu kirke iført et par svart-hvite votter med et nytt og forbløffende vakkert stjernemønster.
Nøyaktig årstall og hendelsesforløp er tradisjonsstoff snarere enn arkivbelagt historie — oppslagsverkene daterer teknikken til «midt på 1800-tallet» uten å feste den til én søndag. Marit Emstad (1841–1929) regnes i bygdetradisjonen som selbustrikkingens mor, men oppslagsverkene navngir ingen opphavsperson.
Mønsteret vakte enorm oppsikt. Snart begynte jenter og kvinner på nabogårdene å herme etter og videreutvikle mønstrene. Det kommersielle gjennombruddet kom i 1897, da Marit Emstad som den første leverte votter med selburoser til Husfliden i Trondheim. Fra begynnelsen av 1900-tallet vokste det fram en betydelig produksjon av selbustrikkede plagg, senere organisert gjennom Selbu Husflidscentral, som garanterte ekthet og kvalitet med det offisielle Selbumerket.
Selburosen og de klassiske mønstrene
I Selbu utviklet kvinnene et rikt mønstervokabular med hundrevis av variasjoner:
- Selburosen (åttebladsrosen): Hovedmotivet på overhånden. Selve mønsteret er av gammel opprinnelse og finnes blant annet i den langt eldre hardangersømmen — det ble tatt i bruk i strikk i Selbu, ikke oppfunnet der.
- Dansere og brudepar: Stiliserte menneskefigurer som tradisjonelt ble strikket på stasvotter og bryllupsvotter.
- Håndflatemønster: Håndflaten strikkes alltid i et tett, småmønstret mønster (f.eks. ruter eller små prikker) for å gjøre votten ekstra slitesterk og dobbelttett mot slitasje fra staver og tømmer.
- Bise og sideborder: Langs siden av votten går det en smal kontraststripe som deler overhånd og håndflate harmonisk.
Selbuvottens anatomi: Fra mansjett til tommelkile
En klassisk Selbuvott er bygget opp av fire presise seksjoner:
Mansjetten (Vrangbord eller rett kant)
Strikkes enten som elastisk vrangbord (2 r, 2 vr) eller som en rett, mønstret kant med en dekorativ taggekant (musetagger/blondekant) nederst.
Tommelkilen (Økinger i hånden)
Nøkkelen til vottens suverene passform! Tommelkilen lages ved å øke 1 maske på hver side av et mønstret kilefelt på innsiden av hånden, slik at tommelen får naturlig rom uten å trekke i resten av votten.
Overhånd og håndflate
Når tommelmaskene settes på en tråd, legges det opp nye masker over tommelåpningen, og diagrammet for rosen og håndflaten strikkes ferdig opp til fingertuppene.
Båndfelling i tuppen
Tuppen felles jevnt inn i sidene med 1 maske på hver side av sideborden, noe som gir den karakteristiske avrundede, spisse Selbutuppen.
Garnvalg, pinner og strikkefasthet
For at Selbuvotter skal bli varme, tette og holdbare, kreves et fast og spenstig kardegarn i 100 % norsk ull i garngruppe 1–2 (fingering til sport). Merk at flere av vottegarnene under strikkes fastere enn banderolen oppgir — til votter vil du gjerne ligge i nedre ende av pinneintervallet:
| Garn | Fiber | Strikkefasthet | Pinner | Egenskaper |
|---|---|---|---|---|
| Rauma Finull | 100 % norsk ull | 24–26 m / 10 cm | 2,5–3,5 mm | Det absolutte førstevalget blant norske vottestrikkere. Gir skarpe mønstre og tover perfekt i bruk. |
| Hillesvåg Ask | 100 % norsk ull | 24 m / 10 cm | 3,0–3,5 mm | Spenstig 2-tråds kardegarn som gir fyldige og slitesterke votter. |
| Sandnes Tove | 100 % norsk ull | 24 m / 10 cm | 3,5 mm | Klassisk 2-tråds kardegarn som gir tette, lune votter. |
| Filcolana Arwetta | 80 % ull, 20 % nylon | 28–30 m / 10 cm | 2,5 mm | For tynne, ekstra slitesterke byvotter som tåler mye friksjon. |
5 tips for perfekte to-fargede votter
Hold tråddominansen konsekvent
Den dominante fargen (vanligvis mønsterfargen/hvit på overhånden) skal alltid holdes under den andre tråden på baksiden. Dette gjør at maskene blir en anelse større og trer klart frem.
Strekk maskene på høyre pinne
Når du bytter farge, skyver du de nystrikkede maskene utover høyre pinne før du strikker neste maske. Da unngår du stramme trådsprang som krummer votten.
Speilvend venstre og høyre vott
Husk at tommelkilen må plasseres på motsatt side på venstre og høyre vott for at mønsteret og passformen skal bli symmetrisk!
Bruk trepinner eller karbonpinner for bedre kontroll
Når du strikker mønster på tynne pinner (2,5–3 mm), gir tre- eller bambuspinner bedre friksjon og jevnere maskebilde enn glatte metallpinner.
Damp eller vask og form vottene
Legg de ferdige vottene i lunkent vann med litt ullvaskemiddel, kryst forsiktig ut og tørk dem flatt over et vottetre eller håndkle for perfekt finish.
Ofte stilte spørsmål om Selbustrikk
Hvem strikket de første Selbuvottene?
Fortellingen bygda holder i hevd er at gjeterjenta Marit Guldsetbrua (senere Emstad) kom til gudstjeneste i Selbu kirke vinteren 1857 med et par tofargede votter med åttebladroser hun hadde strikket selv. Dette er tradisjonsstoff, ikke arkivbelagt historie: Store norske leksikon daterer teknikken til «midt på 1800-tallet» uten å knytte den til én person eller én søndag.
Hva kjennetegner en ekte Selbuvott?
En ekte Selbuvott er strikket i to farger (tradisjonelt svart/koksgrå og naturhvit) i 100 % ren ull. Den har en stor åttebladsrose på overhånden, et rutete eller prikket mønster i håndflaten, en forseggjort tommelkile, og en avrundet båndfelling i tuppen.
Hva er forskjellen på dame- og herrevotter fra Selbu?
Herrevotter har tradisjonelt en rett, rutete mansjett med splitt eller bise og snor med dusk. Damevotter har ofte en elastisk vrangbordmansjett eller en dekorativ taggekant (blondekant).
Hvorfor strikkes Selbuvotter så tett?
Votter må være tette for å holde hendene varme i snø og vind. Derfor strikkes Selbuvotter på tynnere pinner enn banderolen anbefaler — gjerne 2,5–3 mm — slik at du kommer opp i 26–28 masker per 10 cm med et garn som ellers oppgir 24–26.
Opplysningene om selbustrikkingens opphav, selburosens eldre røtter og produksjonens vekst bygger på Store norske leksikon om selbustrikking og deres artikkel om votter. Garnspesifikasjonene er hentet fra produsentenes egne produktsider.