Are you an English speaker? Read this page on Knittingtips.net
Strikking blir ofte knyttet til mindfulness og stressmestring, og «wellness knitting» er et begrep man jevnlig møter i bøker og sosiale medier. Vi har ingen tall på hvor utbredt begrepet er — det vi derimot kan gjøre, er å være presise om hva forskningen på feltet faktisk viser, og hvor grensen går mellom dokumenterte funn og populære overdrivelser.
Hva studiene om strikking og velvære faktisk viser
Det finnes fagfellevurdert forskning på håndarbeid og trivsel, men funnene er mer nøkterne enn markedsføringen rundt «terapistrikk» ofte gir inntrykk av. Den mest siterte studien er Jill Riley, Betsan Corkhill og Clare Morris’ artikkel The Benefits of Knitting for Personal and Social Wellbeing in Adulthood (British Journal of Occupational Therapy, 2013). Studien var en nettbasert spørreundersøkelse blant 3 545 strikkere, og fant en statistisk sammenheng mellom hvor ofte deltakerne strikket (tre ganger i uken eller mer) og hvor rolige og glade de selv oppga å føle seg etterpå. Deltakerne som strikket i grupper, rapporterte i tillegg høyere sosial tilhørighet.
Innen ergoterapi og psykologi knyttes repetitivt håndarbeid ofte til oppmerksomhetstilstanden psykologen Mihaly Csikszentmihalyi beskrev som flyt (flow): en tilstand der en konkret oppgave krever akkurat nok konsentrasjon til at grubling og ytre forstyrrelser kommer i bakgrunnen.
Det disse studiene derimot ikke viser, er en spesifikk nevrokjemisk mekanisme i hjernen. Påstander om at strikking «utløser dopamin og serotonin» eller «senker kortisolnivået med et bestemt antall prosent» sirkulerer hyppig på nett, men de er ekstrapoleringer — spørreundersøkelsene måler selvrapportert opplevelse, ikke blodprøver eller hjerneaktivitet. Strikking hjelper mange med å finne en god pause i hverdagen, men det er et håndverk og en fritidsaktivitet, ikke en medisinsk behandling.
Kilde: Riley, Corkhill & Morris (2013), British Journal of Occupational Therapy 76(2).
Tre opplevelser som går igjen i undersøkelsen
- Selvrapportert ro: Deltakerne i 2013-undersøkelsen oppga oftere at de kjente seg rolige når de strikket jevnlig. Undersøkelsen målte deltakernes egen opplevelse, ikke fysiologiske endringer i nervesystemet.
- Fokusert oppmerksomhet (flyt): Å følge en fast maskerytme krever nok tilstedeværelse i hender og blikk til å holde rastløshet og skjermbruk på avstand.
- Konkret skaperglede: I motsetning til digitalt arbeid sitter du igjen med et fysisk plagg som vokser rad for rad, og som varmer i mange år.
Å velge et prosjekt som faktisk gir arbeidsro
Strikking gir mest arbeidsro når konstruksjonen er enkel nok til at hendene kan jobbe i et jevnt tempo — og når man slipper usikkerhet rundt størrelse og masketall underveis. To grep reduserer frustrasjon i arbeidet:
- Forutsigbar rytme: Lange partier med glattstrikk rundt på rundpinne, en enkel ribbestrikket hals eller en klassisk strikket klut i rillestrikk lar deg finne en jevn bevegelse uten å måtte sjekke et diagram på hver omgang.
- Unngå telle-stress: Skal du strikke et prosjekt med faste øke- eller felleintervaller, kan du legge inn radene i vår omgangsteller eller bruke masketelleren. Da slipper du å sitte med tall i hodet når du legger bort strikketøyet for kvelden.
Fjern usikkerheten før du legger opp
Den taktile følelsen av garnet mellom fingrene er en viktig del av håndverket, selv om vi ikke har funnet noen studie som tester bestemte fibertyper opp mot velvære. Vil du slippe usikkerhet om garnmengde og størrelse underveis, lønner det seg å ta fem minutter med en prøvelapp og strikkefasthetskalkulatoren før start.
Ergonomi, pauser og det sosiale fellesskapet
Skal strikkingen forbli et fristed, må den ikke gi vonde skuldre eller stive håndledd. Å variere mellom pinner i bjørk, bambus og stål (les mer i guiden om valg av strikkepinner), støtte opp underarmene med en pute i sofaen, og legge inn pauser framfor å strikke med høye skuldre reduserer statisk belastning. Vi har ingen tall på hvor utbredt belastningsplager er blant strikkere, men å ta korte pauser er en enkel vane.
Husk også at Riley, Corkhill og Morris (2013) pekte på den sosiale siden av håndarbeidet: å møte andre som deler interessen på en lokal strikkekafé eller festival gir både inspirasjon og praktisk hjelp når man står fast. Vi har samlet møteplasser og podkaster på vår side om strikkefellesskap.
Ofte stilte spørsmål om strikking og mental helse
Hva viser forskningen om strikking og opplevd ro?
Spørreundersøkelsen til Riley, Corkhill og Morris (2013) blant over 3 500 strikkere fant en statistisk sammenheng mellom hvor ofte deltakerne strikket og hvor rolige og tilfredse de selv oppga å føle seg. Studien målte imidlertid selvrapportert opplevelse i et utvalg som allerede strikket, og dokumenterer ikke en medisinsk behandlingseffekt.
Stemmer det at strikking skiller ut dopamin eller senker kortisol?
Slike påstander går ofte igjen i populærvitenskapelige artikler, men studiene det vanligvis vises til innen håndarbeid og velvære har basert seg på spørreskjemaer og intervjuer — ikke målinger av hormoner eller signalstoffer i hjernen.
Hvilke prosjekter passer best når man vil strikke for å koble av?
Prosjekter med lange strekk i glattstrikk, rillestrikk eller fast vrangbord uten kompliserte diagrammer krever akkurat nok oppmerksomhet til å gi en jevn rytme, uten at man må stoppe opp og telle på hver pinne.