Opplegg
Det aller første steget i ethvert strikkeprosjekt: å legge de første maskene på pinnen slik at du kan begynne å strikke.
Forklaring
Opplegg (cast-on på engelsk) er prosessen med å lage de første maskene på strikkepinnen. Det finnes mange oppleggsmetoder, hver med sine fordeler. Long-tail cast-on går igjen i de fleste oppskriftene vi leser, og gir en elastisk kant. Italiensk opplegg gir en ekstra elastisk kant perfekt for vrangbord. Cable cast-on gir en fast kant. Valg av oppleggsmetode avhenger av hva du skal strikke og hvilken type kant du ønsker.
Også kjent som: Å legge opp, Cast-on, CO
Valget av opplegg betyr mer enn du tror
Opplegget avgjør hvor elastisk underkanten blir, og en for stram kant er en av de vanligste grunnene til at en genser ikke går over hodet eller at en sokk strammer over vristen. Tommelfingermetoden er standardvalget og gir en pen, moderat elastisk kant. Til vrangbord som skal tøye seg mye, gir italiensk opplegg en tydelig bedre kant.
Skal maskene senere plukkes opp igjen — for eksempel i tåen på en sokk eller i en skjøt — bruker du et provisorisk opplegg med restegarn som rekkes opp når du trenger de levende maskene.
Hvor mye garn trenger du?
Til tommelfingermetoden trenger du en løs ende som rekker til hele opplegget. En brukbar tommelfingerregel er tre ganger bredden på det du skal legge opp, pluss litt margin. Er du usikker på et stort masketall, legg opp fra begge ender av nøstet, så slipper du å måle.
Slik velger du opplegg etter kanten du trenger
Opplegg er ikke utbyttbare, og å velge av vane er den vanligste grunnen til at en kant mislykkes. Langhaleopplegg er det fornuftige standardvalget: rimelig elastisk, pent og raskt når hendene kan det. Kabelopplegg gir en fastere og mer markert kant som passer til knappebord og alt annet der kanten skal holde formen.
Der kanten må strekke seg over en kroppsdel — sokkeribb, luekant, halsringning strikket ovenfra og ned — er et vanlig langhaleopplegg ofte for stramt, og den utbredte løsningen med å legge opp over to pinner holdt sammen gir en slaskete kant snarere enn en elastisk. Et italiensk opplegg eller et rundopplegg er det egentlige svaret der. Til alt du senere skal rekke opp for å strikke andre veien, bruker du et midlertidig opplegg.
Vanlige feil
- Å legge opp for stramt, slik at kanten ikke tøyer seg med resten av plagget.
- Å regne for kort løs ende og gå tom rett før siste maske.
- Å legge opp riktig antall masker, men vri opplegget når arbeidet føyes sammen til en runde.
Faguttrykk på engelsk
Leser du engelske oppskrifter? Se det tilsvarende begrepet på Knittingtips.net:
Nøkkelord
- cast-on
- opplegg
- legge opp masker
Ofte stilte spørsmål
Hvilket opplegg bør en nybegynner lære først?
Tommelfingermetoden. Den er rask, holdbar og fungerer til nesten alt. Lær italiensk opplegg som nummer to, når du begynner med vrangbord.
Hvordan unngår jeg at opplegget vrir seg når jeg strikker rundt?
Legg alle maskene med underkanten pekende inn mot midten før du føyer sammen, og kontroller hele veien rundt. Er opplegget vridd, må det rekkes opp — det lar seg ikke rette opp senere.
Hvor lang skal tråden være til et langhaleopplegg?
Rundt 2,5 cm per maske, pluss 15 cm til å feste. Vil du slippe å anslå, kan du vikle garnet ti ganger rundt pinnen, måle den lengden og gange opp med antall masker du trenger. Å gå tom tre masker før mål er en klassiker, men den er til å unngå.