Contiguous-metoden, utviklet av Susie Myers, er en genial teknikk for å strikke gensere ovenfra og ned med en skulderkonstruksjon som ser ut som den er sydd i – uten at du behøver å sy en eneste søm.
Kilde: Ravelry — Contiguous, Susie Myers. Hun beskriver selv metoden som en måte å strikke skuldersømmene og ermepuljene ovenfra og ned, i én sammenhengende omgang fra starten; først publisert mars 2013.
I stedet for tradisjonell raglan, hvor du øker likt på alle fire markørpunkter, bruker contiguous-metoden to separate økningsfaser: først en horisontal skulderøking, og deretter en vertikal ermeøking. Resultatet er en naturlig fallende skulderlinje og en formet ermehette som minner om isydde ermer.
Contiguous-metoden passer spesielt godt til:
- Stramtsittende gensere – der passformen rundt skulderen er viktig
- Klassiske pullover-er – med en ren, horisontal skulderlinje
- Plagg til smalere skuldre – unngår «sekk»-effekten fra raglan
- Alle som vil unngå sømmer – strikkes i ett stykke ovenfra og ned
Are you an English speaker? Read this page on Knittingtips.net
Dette trenger du
Contiguous-metoden krever ikke mye ekstrautstyr, men noen hjelpemidler er viktige for å holde styr på de ulike økningsfasene.
Hvilken konstruksjonsmetode passer deg?
Ovenfra-og-ned-gensere kan konstrueres på flere måter. Her er de tre vanligste sammenlignet:
| Metode | Skulderlinje | Styrker | Å tenke på |
|---|---|---|---|
| Raglan | Tydelig diagonal fra hals til erme | Enkel å beregne, god for løstsittende plagg, passer nybegynnere | Gir begrenset skulderform |
| Contiguous Denne guiden | Horisontal skulderlinje med formet ermehette | Ingen sømmer, profesjonell passform, naturlig skulderlinje | Krever mer oppmerksomhet underveis |
| Isydde ermer | Avrundet, skreddersydd ermehette | Optimal passform, klassisk utseende | Bol og ermer strikkes separat og sys sammen |
Se contiguous-metoden i praksis (video)
Det er ofte langt enklere å lære seg teknikken ved å se den utført i praksis.
Steg-for-steg guide til contiguous-metoden
Skuldersømmen (Skulderbredde)
Økninger gjøres på UTSIDEN av maskemarkørene (i for- og bakstykket) på hver omgang. Skuldermaskene (mellom markørene) forblir uendret (vanligvis 2–4 masker) og danner den rette skulderlinjen.
Ermekuppelen (Ermetoppen)
Økningene flyttes til INNSIDEN av markørene (i selve ermemaskene). Dette bygger ut en avrundet ermetopp som ser nøyaktig ut som et isydd erme, men strikkes sømløst ovenfra.
Ermehull og underarm
Økninger gjøres i både bol og ermer for å danne ermehullets kurve. Deretter settes ermemaskene på hviletråd, nye masker legges opp under armene, og bolen strikkes videre rundt.
Contiguous-metoden bygger skulderlinje, ermekuppel og ermehull sømløst i tre faser, styrt av målrettede M1L/M1R-økninger på hver sin side av markørene.
- 01
Skulderøking (Fase 1)
Du øker på utsiden av skuldermarkørene på hver omgang til ønsket skulderbredde er nådd. Dette skaper den horisontale linjen som ser ut som en skuldersøm. Mål underveis mot et plagg som passer!
- Plasser to markører (farge A) mellom skulder- og ermemaskene.
- Øk med M1L og M1R på hver omgang – én på utsiden av hvert skuldermarkør.
- Mål skulderbredden jevnlig. Stopp når du når ønsket mål.
- 02
Ermetopp (Fase 2)
Når skuldrene er brede nok, endres økningsmønsteret. Nå øker du på innsiden av markørene, typisk annenhver omgang. Dette skaper selve ermetoppen som vokser nedover armen og former seg naturlig etter skulderen.
- Flytt til to nye markører (farge B) på innsiden av ermemaskene.
- Øk M1L og M1R på innsiden av hvert markør, annenhver omgang.
- Fortsett til ermetoppen er dyp nok for god bevegelsesvidde.
Noen mønstre kombinerer fase 2 med noen raglan-lignende omganger mot slutten for å gi god vidde under armen.
- 03
Ermehull og deling
Når ermetoppen er dyp nok, avsluttes bærestykket. Mange mønstre legger til noen ekstra omganger der det økes på både kropp og ermer for god bevegelsesvidde under armen. Deretter legges det opp masker under armen, og arbeidet deles til bol og ermer.
- Legg av ermemaskene på en hjelpenål eller strikkestrikk.
- Legg opp nye masker under armen (cast on) for å forbinde bol og erme.
- Strikk bolens masker og fortsett rundt – nå er bolen din klar!
- Gjenopptak ermemaskene og strikk ermene separat nedover.
Tips for jevne overganger og pent maskeopptak
Overgangen under armen er ofte stedet der contiguous-genseren kan se rotete ut. Disse grepene gjør overgangen så sømløs som teknikken lover:
Vanlige feil – og hvordan du unngår dem
Løsning: Mål skulderbredden mot en genser du vet passer, før du bytter til fase 2.
Løsning: Noter omgangsnummeret hver gang du fullfører en économningsrunde, eller bruk en mekanisk rad-teller.
Løsning: Strikk alltid prøvelapp og vask den før du legger opp.
Løsning: Skriv ned nøyaktig hvor mange masker du har økt på hver side etter hvert steg, og merk tydelig i mønsteret ditt.
Ofte stilte spørsmål om contiguous-metoden
Er contiguous-metoden vanskelig å lære?
Metoden krever at du holder tunga rett i munnen på de første omgangene, men når du forstår logikken bak de to økningsfasene, er den relativt grei å strikke. De fleste erfarne strikkere mestrer den etter én eller to prøveprosjekter.
Kan jeg bruke contiguous-metoden på alle mønstre?
Du kan tilpasse mange mønstre som strikkes ovenfra og ned, men det krever en del utregning hvis mønsteret opprinnelig er skrevet for raglan eller rundfelling. Det finnes egne oppskrifter skrevet spesifikt for contiguous-konstruksjonen, og de er enklest å starte med.
Hva er forskjellen på contiguous og raglan?
Raglan øker jevnt på alle fire markørpunkter, noe som gir en tydelig diagonal linje fra hals til erme. Contiguous bruker derimot to separate økningsfaser: først økes det horisontalt på utsiden av skuldermarkørene (fase 1), deretter økes det på innsiden for å forme selve ermetoppen (fase 2). Resultatet ligner en isydd skulder, men er strikket i ett stykke.
Hvor mange maskemarkører trenger jeg?
Du trenger fire maskemarkører totalt – to for skulderøkingene og to for ermeøkingene. Det er sterkt anbefalt å bruke to ulike farger, slik at du lett kan skille mellom skulder- og ermefasene når du bytter økningsmønster.
Hva gjør jeg hvis skuldrene blir for brede?
Mål skulderbredden underveis mot et plagg du vet passer deg. Siden du strikker ovenfra og ned, kan du rekke opp noen omganger og starte fase 2 tidligere. Dette er en av de store fordelene med ovenfra-og-ned-konstruksjoner: du kan tilpasse i sanntid.
Trengs det prøvelapp til contiguous-metoden?
Ja, og det er enda viktigere enn vanlig. Contiguous-metoden er avhengig av presise økningsfrekvenser for å treffe riktig skulderbredde og ermedybde. Selv et lite avvik i strikkefastheten kan gi en markant feil passform i skulderpartiet.