Ull (Får)
AnimalskUll fra sau er den mest brukte fiberen i strikking. Den er naturlig temperaturregulerende og kan absorbere mye fuktighet uten å føles våt.
Nettsiden er under aktiv utvikling. Flere funksjoner og innhold kommer snart!
Å velge riktig garn er halve jobben. Her får du oversikten over de vanligste fibertypene og hva de egner seg best til.
Ull fra sau er den mest brukte fiberen i strikking. Den er naturlig temperaturregulerende og kan absorbere mye fuktighet uten å føles våt.
Ekstra fin ull fra merinosauen. Fiberen er tynnere og krøller seg mer enn vanlig ull, noe som gjør den ekstremt myk mot huden.
Fiber fra alpakkaen inneholder ikke lanolin (ullfett), noe som gjør den hypoallergen. Den er betydelig varmere enn saueull.
Fiber fra angorageita. Den er kjent for sin glans og "halo" (pusete overflate). Ofte blandet med silke eller ull.
Plantebasert fiber som er slitesterk og pustende. Den har ingen elastisitet, noe som gjør den fast å strikke med.
Laget av stilken på linplanten. Det er en av verdens eldste tekstilfibre og blir bare mykere og finere ved bruk og vask.
Laget av kokongen til silkeormen. Det er en av de sterkeste naturlige fibrene og har en fantastisk glans.
Ull kan klø avhengig av fiberens mikronverdi (tykkelse). Tykkere fibre klør mer fordi de stikker mot huden, mens tynne fibre som merinoull bøyer seg og føles myke. Noen er også sensitive for lanolin, det naturlige fettet i ull.
Superwash er ull som er kjemisk behandlet eller belagt med en tynn plastfilm for å forhindre at fibrene filter seg sammen. Dette gjør at garnet kan vaskes i maskin uten å krympe, men det mister noe av sin naturlige pusteevne og selvrengjørende egenskap.
Det er mulig, men husk at bomull og ull har helt ulike egenskaper. Bomull mangler spenst (elastisitet), noe som gjør at et plagg strikket i bomull lett vil sige og miste fasongen hvis mønsteret opprinnelig er designet for ull. Bomull puster også annerledes og varmer ikke i våt tilstand.
Blandingsgarn kombinerer flere fibertyper for å utnytte det beste fra begge verdener. For eksempel gir en blanding av ull og nylon (poly-amid) et garn som er varmt, men også svært slitesterkt (perfekt til sokker). Silke og mohair blandes ofte for å gi glans og styrke til den florlette og pusete mohairen.